Takket være Bibliobabl oppdaget jeg en post på bloggen Open Sesame som omtaler Tim Spaldings (som står bak LibraryThing) invitasjon til en dugnad for å lage et nytt klassifikasjonssystem som kan erstatte Dewey! Dette er absolutt på tide. Dewey er ikke lenger et system som passer for den verdenen vi lever i idag. Samtidig er det vanskelig å se hvordan noen skal kunne lage et nytt system alene. En dugnad i den åpne kildekodes ånd er absolutt den rette formen for et slikt prosjekt. Her kan alle bidra!

Noen amerikanske folkebibliotek har tatt i bruk bokhandlerklassifikasjonssystem istedet for Dewey, noe som tydligvis har falt i publikums smak. Samtidig er bokhandlerenes system kanskje litt for grovt for større bibliotek. I små bibliotek tror jeg man lett kunne innføre enklere inndeling av fagsamlingen og få stor effekt i forhold til publikum. Det skal bli spennende å følge dette arbeidet. Kanskje noen norske bibliotekarer føler seg kallet?

Dette prosjektet er nok et steg i retning av det åpne biblioteket. Når vi får åpne katalogsystem som Koha og Evergreen, åpne klassifikasjonssystem, og kanskje litt mer åpenhet i drift og utvikling av bibliotekene, da kommer vi kanskje noen skritt nærmere et bibliotek som er til for brukerene.

Nick Hornby skriver om ebokleseplater og har gode og grunnleggende argumenter for at ebøker og leserplater ikke vil slå an på samme måte som mp3spillere. Han har faktisk satt fingeren sin på problem nummer en: Det er faktisk ikke så veldig mange som liker å lese! De som liker å lese og har bøker hjemme kan ikke lett stappe dem inn i en ebokleseplate, i motsetning til hva vi kan gjøre med iPod og cd-samlingen. Dermed må man ut og kjøpe nytt innhold. Kun for spesielt interesserte altså.

Hornby skriver hovedsaklig om romaner og lystlesing, i motsetning til det området der e-bøker faktisk har slått an og har en stigende popularitet, nemlig innen utdanning og faglig lesning.  Det kan se ut som det går mot en polarisering av bokmarkedet der fag- og utdanningslitteratur blir publisert og distribuert elektronisk, mens romaner, tegneserier og kokebøker fortsatt vil ha sin plass som papirprodukter.

Så får vi se om utviklingen går i retning av bedre leseplater og ikke minst bedre prismodeller for e-romaner. Først når Apple designer den ultimate leseplata tror jeg at det kvinnedominerte bokklubbmarkedet vil være modent for å lese romaner på skjerm:-) Men da må man finne en fin måte å vise fram hva man har lest i stua slik at statusen, den kulturelle kapitalen, ikke minsker. Kanskje en skryteskjerm i bokylla som viser omslaget til kjøpte bøker?

I Ukebrevet Mandag Morgen er det en artikkel om hvordan den digitale kløften har gitt seg et uventet utslag. Det handler ikke om fattige og rike, eller velutdannede og analfabeter, nei det handler om vanlige folk og deres “tjenere” den kommunale forvaltning.

Norske kommuner og deres innbyggere befinner seg i hver sin tidsalder når det gjelder bruk av internett og elektroniske verktøy. Kommunene mangler kompetanse og tro på egne kunnskaper, mens et stort flertall av innbyggerne er mer enn klare for å forholde seg til statlige og kommunale etater via internett.

Dette sitatet er innledningen til en artikkel om en undersøkelse ukebrevet Mandag Morgen har fått gjennomført. Min første reaksjon var at dette var en ny variant av den digitale kløften og en svært bekymringsfull en. Norske folkebibliotek er en del av den kommunale forvaltningen, og ikke minst er de på mange måter en digital spydspiss i sin utvikling av tjenster på nettet. Samtidig går det tregt med å utvikle nye og nyttige tjenester. Og her her historien den samme som i resten av kommunenorge, manglende tro og kompetanse…

Karen G. Schneider, den frittgående bibliotekar, har laget et forslag til retningslinjer for blogging i bibliotek. Det er klart at om blogging skal bli en integrert del av bibliotekets virksomhet må det finnes klare retningslinjer som gjør det mulig å fortsette blogging om den lokale entusiasten som startet bloggingen forsvinner til andre steder. Idag er blogging i bibliotek et typisk entusiast-prosjekt, og det må integreres adskillig mer i den vanlige faglige aktiviteten om blogging skal ha noen framtid som virkemiddel i bibliotekvirksomheten.

Her er en rask overersettelse av Karen sine forslag:

Formål

“Min arbeidsplass” (MAP) bibliotek stiller blogger til disposisjon for avdelinger i biblioteket for å fremme … [Formål, målsetninger, biblioteket/virksomhetens høyeste ambisjoner etc].

Bloggansvarlige

XYZ er ansvarlig for overgripende bloggadministrasjon [Du har´n!]. Tekniske spørsmål og utfordringer skal sendes til XYZ via [epost/IM(Direktemelding)/tre vise menn and et esel].

Vert

Bloggene er plassert på [blogg.bibliotek.MAP.no?] . MAP bibliotek bruker Wordpress MU [i det minste håper vi det]. MAP bibliotek bruker en design som er sammenfallende med moderinstitusjonens retningslinjer for vevsidestiler. [I motsetning til den kjedelige, stygge blå og hvite standard Wordpress malen]. Standard bloggmal inkluderer en “om side” informasjon og lenker til andre MAP bibliotekblogger. “Om siden” kan tilpasses og andre sider kan legges til, men “om siden” og standardlenkene må ikke fjernes.

Bloggoppgaver

I 2008, for å spare båndbredde og sørge for en smertefri overgang til denne nye tjenesten vil hver avdeling få en blogg etter forespørsel. Avdelingsledere kan dele/delegere redaktøransvar for avdelingens blogg.

Akseptabel bruk

Det vil bli forventet at bloggpostene vil være profesjonelle og reflektere positivt tilbake på MAP bibliotekene. Bloggere oppmuntres til å sette beste foten frem i forhold til MAP bibliotekenes aktiviteter. Bloggere er sterkt oppfordret til å sjekke fakta, sitere kilder, vise et balansert bilde av meninger, innrømme og rette feil, og sjekke staving og gramatikk føre publisering.

Det oppmuntres til å lenke til beslektede poster, men bloggere bør publisere originalt innhold heller enn å gjenposte saker fra andre blogger eller e-postlister.

Kommentarer

Kommentarer er åpne for alle, men kan bli moderert av bloggadministrator. Kommetarer, meninger og reaksjoner på bloggposter er velkomne og i godt samspill med MAPs fokus på yttringsfrihet. Kommetarer bør være relevante i forhold til den posten de er koblet til. Spam, personangrep og kommentarer utenfor tema er ikke tillatt. MAP bibliotekee forbeholder seg retten til ikke å publisere kommentarer eller fjerne kommentarer.

Bloggadministrator og/eller bloggere må vedta prosedyrer for administrasjon og moderering av kommentarer.

Sider

Permanente sider i hver blogs sidekolone kan brukes til informasjon det er store etterspørsel etter.

Lenker

Lenker til andre MAP bibliotek relevante vevsider og blogger vil være innebygd i den standardiserte bloggmalen. Andre lenker til viktige vevsider eller blogger kan legges i lenkeseksjonen om det er konsensus om at dette er relevante lenker for leserene.

————————————-

Dette er et forslag til retningslinjer og dekker basisen av hva som kan dekkes slik at det er en felles forståelse for grunnprinsippene for blogging i biblioteket/institusjonen. Bruk etter eget ønske og behag:-)

En amerikansk bibliotekar beskriver opplevelsen når han kjøpte en ny Macbook. Det som imponerte mest var at kunden ikke behøver å farte til skranker og kasser. Betjeningen skjedde der han fikk det han ønsket. Hvorfor kan ikke bibliotek gjøre det samme? Det skulle ikke være noe problem at bibliotekansatte var tilgjengelige ute i bibliotekrommet og hadde en håndholdt maskin som de kunne scanne strekkoder med og dermed registrere lånekort og bok der og da uten at bibliotekbrukeren bør ta turen om en skranke som i stadig større grad får karakter av å være bibliotekansattes brystvern mot brukerene?

På wikien “What if libraries…” fins en liste med ti farlige ideer om bibliotek diskutert på den amerikanske folkebibliotekforeningens (PLA) konferanse i år. Her i egenoversatt versjon:

1. Hva om vi sluttet å katalogisere?
2. Hva om vi samarbeidet fult og helt med FBI i alle etterforskninger som involverte bibliotekmateriale?
3. Hva om bibliotekarer individuelt og som profesjon promoterte, brukte og hjalp til med å utvikle Wikipedia?
4. Hva om vi aksepterte åpen programvare som en måte å få mer kontroll over brukerens opplevelse på?
5. Hva om vi omfavner vår indre geek og skaper dataspill som støtter og styrker kulter med bibliotekavhengige?
6. Hva om vi krevde at alle som jobber i bibliotek skal ha ekspertise i bruk av teknologi?
7. Hva om feil var forventet og omfavnet og alle bibliotekarer ble mistaksmestere?
8. Hva om vi ikke tar beslutninger basert på frykt eller manglende ressurser?
9. Hva om vi slutter å være passiv-aggresive?
10. Hva om vi ikke krever at brukeren/kunden må jobbe så hardt?
Mange og ikke så lite ubehagelige spørsmål her. Mine favoritter, i den forstand at jeg føler de traff meg temmelig kraftig, var nummer 4, 8 og 9, som jeg føler er de punktene der bibliotekarer har mest å hente i form av bedre liv og bedre bibliotek.

Funnet på Tame the web

Åpningen av bibliotekmøtet (som er en av tre åpningshappeninger under disse dagene) var en oppløftende kulturell opplevelse med flott dansing og sang fra barn og ungdom i “Fargespill” (med Ole Hamres kyndige og kreative hånd på trommene) og sang og underholdning fra Queendom, en gruppe jeg inderlig håper jeg hører igjen.

Derimot var talen fra kulturminister Trond Giske mer preget av lunken velvilje, men liten vilje. Bibliotek er hyggelig, bibliotek er bra, vi har viktigere ting å tenke på.

I en pause diskuterte jeg biblioteksektorens enorme trang til å vente på statlige løsninger på lokale problem og hvordan håpet ser ut til å leve evig. Etter tjue år i bibliotekbransjen har jeg kommet til at skal det skje noe så må det skje lokalt. Av og til er det mulig å få ut penger fra statlige forsøksmidler, og det er utrolig hyggelig å ha de komptente og akk så bakbundne folka på ABM-utvikling som diskusjonspartnere, men skal det skje noe må du gjøre det sjæl. Men, ved hvert bibliotekmøte jeg er på så er håpet like lysegrønt, hva vil ministeren si? Får vi noen tydelige signaler? Får vi en kraftfull og god statlig bibliotekpolitikk? Og fra hvert bibliotekmøte går vi skuffede og bitre og sverger på aldrig mer å tro på staten som problemløser for våre lokale problem, i to år, så er det på a´n igjen:-)

Ambisjonene om å blogge tett fra bibliotekmøtet fikk seg en stygg slagside onsdag morgen da min trofaste Macbook 4G oppga ånden og nektet å koble seg på noe som helst. At det ikke er skikkelig trådløst netteverk i Grieghallen er en tragisk historie i seg, og jeg er overrasket over at et sted som profilerer seg som konferansestedet i Bergen sentrum slipper unna med å ikke ha et åpent trådløst nettverk for gjester og konferansedeltakere.  Iallefall ble ny maskin, windows denne gangen, innhentet fra jobben (en fordel med å bo i konferansebyen), men det viste seg raskt at det ei heller her var plass til blogging, denne gangen var det et slitent trådløst kort kombinert med krav om administratorpassord for å få installert den medbrakte ICE løsningen som skulle redde dagen. Nedturene sto i kø denne dagen. Flott å vite at mine medbloggere har dekket arrangementet på en utmerket måte og at alle kan finne både bloggposter og bilder fra bibliotekmøtet på Bibliotekmøte-pageflakes siden.

LibraryThing, min absolutte favoritt blant sosiale nettsteder, har nok en gang tatt et sted i retning av å forene det fysiske og det digitale. Nå kan du legge inn bokhandler og bibliotek i LibraryThing Local og på den måten informere dine med-LibraryThingere om hvordan tilstanden på det lokale bokmarkedet er på ditt hjemsted. Jeg har akkurat lagt inn mine to favorittbokhandler i Bergen, Norli Nummer 7 og Outland.  Her er det nok en anledning til å markere ditt bibliotek, legg det inn i LibraryThing (Bergen Offentlige Bibliotek lå inne når jeg kikket, Kudos til esilenna for å være kjapt ute med det), og så er biblioteket finnbart på nok et nettsted som frekventeres av det lesende folk.

BibliotekmøtebloggerID

Originally uploaded by Miromurr

Skal du blogge på bibliotekmøtet? Lag et bibliotekmøteblogger ID-kort og vis at du bidrar! Du kan lage et ID-kort på fd’s Fllickr Toys  og du trenger IKKE ha Flickr konto, du kan fint laste opp et bilde fra din egen maskin.

En billedserie i tidsskriftet Slate tar for seg bibliotekarkitektur og funksjon. Her er det de store og grandiose by-bibliotekene i USA som blir brukt i en lett diskuterende tekst om bibliotekets funksjon i en omskiftelig verden.

Ross Dawson, a business consultant who tracks different customs, devices, and institutions on what he calls an Extinction Timeline, predicts that libraries will disappear in 2019. He’s probably right as far as the function of the library as a civic monument, or as a public repository for books, is concerned. On the other hand, in its mutating role as urban hangout, meeting place, and arbiter of information, the public library seems far from spent. This has less to do with the digital world—or the digital word—than with the age-old need for human contact.

Dette sitatet oppsummerer artikkelen og etter min mening en av de viktigste utfordringene for bibliotekfolk i dag. Hvordan retter vi inn bibliotekenes fysiske funksjoner slik at de er tilpasset samtiden, og hvordan gjør vi bibliotekene så fleksible at de kan tilpasses de endringene vi bare kan ane?

Sveriges bibliotek 2.o flaggskip, Stockholm Stadsbiblioteks nye hjemmeside biblioteket.se er lansert!

Etter en rask gjennomtitt må jeg si at førsteinntrykket er en smule overveldende. Her er det mye informasjon, og man skal være vant surfer for å få oversikt. Samtidig er grafiske element  utnyttet til å skape oppmerksomhet rundt noen få punkter som dermed trer fram som hovedtilbud. At man når man klikker på e-bøker havner utenfor biblioteket.se er et lite problem.

Ellers opplever jeg at dette nettstedet er mer fokusert på de spørsmålene som sannsynligvis ligger øverst på en besøkende sin agenda. Bra analysert, håper de fortsetter å analysere virkelig bruk av nettstedet og at vi andre får et innblikk i både prosess og resultat (ut over det vi til enhver tid kan se på biblioteket.se)

Funnet via bibl.se

Det åpne bibliotek er på vei! I en artikkel i Chronicle for Higher Education omtales det store Open Library-prosjektet der hvem som helst kan legge inn bokdata, og der de ønsker å gi dype og meningsfylte beskrivelser av bøkene. Altså, alt som dagens bibliotekkataloger ikke klarer. Motstanden mot dette i bibliotekkretser er vel nok et eksempel på en profesjon vis styrende og førende generasjon er i ferd med å miste sin forståelse av og relevans til sin samtid.

Vi har en situasjon der ikke-bibliotekarer gjør den jobben bibliotekarene skulle ha tatt initiativ til for lenge siden. Det er FLAUT!

Hvordan kan bibliotekarer som er i en profesjon som skulle kjempe for åpenhet og størst mulig bruk av informasjon sitte med sine døde data og si at et prosjekt, initiert av ikke-bibliotekarer, som faktisk kan bringe disse dataene ut til alle som måtte ha behov for det på en bedre måte enn dagens bibliotekkataloger, er en dårlig ide? Jeg gremmes!

Realiteten er at de bibliotekarene som nå mener at det ikke er en god ide at bibliotekets data er åpne og tilgjengelige, gjenbrukbare og koblet til alle andre relevante data, må sette seg ned og se godt på verden rundt seg. Er det slik at det er bedre at bibliotekene beholder absolutt kontroll over sine data, og at de blir svært lite brukt, enn at vi åpner opp, gir fra oss kontroll, men samtidig gjør dataene langt mer verdifulle og at bruken øker? Det er jo ikke slik at dette på noen måte truer BØKENE (bortsett fra at dataene blir koblet rett til e-bøker om de finns), eller at bibliotekarens hverdag blir snudd på hodet. Det er bare snakk om å la noen oppfinnsomme folk få tilgang til data som gjør verden litt bedre (og ikke minst ser på bibliotek som verdifulle og vil samarbeide med bibliotek uten å ha profitt som hovedmål).

Bibliotekmøtet i Bergen nærmer seg med stormskritt. Nå er det bare tre uker igjen til over tre hundre bibliotekarer setter byen på hodet. Jeg gleder meg både til det faglige og det sosiale. I år har jeg store planer for bloggingen fra både NBFs landsmøtet og faglige og sosiale aktiviteter.

Jeg håper også at det er andre bibliotekbloggere der ute som har lyst til å bidra med innlegg og tanker rundt denne største samling av bibliotekarer i kongeriket. For de som har tenkt til å blogge finnes det et fint hefte med gode tips til konferanseblogging generelt. Dette kan anbefales . Jeg har også opprettet en åpen Pageflakesside der jeg håper å samle så mange RSS-strømmer som mulig slik at det blir mulig for en som ønsker å se hva som har skjedd på bibliotekmøtet til å orientere seg enkelt og oversiktlig. Send meg en melding om du har tenkt til å blogge på bibliotekmøtet, så legger jeg til en strøm fra din blogg også. Husk at alle bidrag vil gjøre det mer interessant å lese for de som ikke kan reise til Bergen.

Og så et lite ønske til alle som har tenkt å legge inn bilder på Flickr! Om du legger inn bibliotekmøtet08 som tag på bildene dine så får vi de opp på Flickr-strømmen på siden.

Har via Phil Bradley funnet søkemotoren inSuggest hvor søk struktureres rundt bilder av nettsider. Du skriver inn en nettadresse og får opp forslag på lignende nettsider med bilde av forsiden. Så kan du med enkel dra og slipp teknikk legge til nettsider og få opp nye forslag. Du kan ha inntil fire forskjellige nettsider i “søkefeltet” og få opp forslag basert på disse. Ved å variere de fire mulighetene dukker det opp overraskelser og mye interessant. Kan være verdt et forsøk når man leter etter nettsteder på tema.

Det europeiske kulturnettstedet Europeana.eu har dukket opp i demoversjon. Europeana presenterer den digitaliserte europeiske kulturarv i bilder, film, lyd og gjenstander i digitalisert format.

Etter demogjennomgangen kan du svare på en spørreundersøkelse om ditt inntrykk og på den måten være med på å bedre nettstedet før den store lanseringen.

Selv fikk jeg et godt inntrykk ved første demogjennomgang. Her var det mange gode løsninger, spesielt den visuelt attraktive tidslinjen likte jeg godt. Europeana har en god løsning på søkebildet og kategoriseringsmulighetene og subinndelingene er gode og rimelig intiutive. Selv likte jeg også godt fanene øverst på siden: Where, When og Who & What.

Kanskje finnbarhet har gjort et lite skritt framover med dette nettstedet?

I en artikkel i Library Journal får vi vite at det IKKE er OK å låne ut en Amazon Kindle e-bokleseplate med innhold. (Det er i og for seg greit å låne den ut uten innhold!) . Fant denne via Tinfoil+Raccoon som har testet ut Kindle med tanke på utlån i bibliotek.

Dette er en etterhvert voksende problemstilling for bibliotek. Når tradisjonelle formidlingskanaler forvitrer, bokhandler, musikkbutikker og filmsjapper forsvinner og de fysiske formatene blir mindre aktuelle, så forsvinner mange av mulighetene bibliotek har til å få innlemmet informasjonsbærerene i sin virksomhet. Ingen e-bokformidlingsmodell  jeg har sett hittil har inneholdt noen som helst forsøk på å integrere bibliotekrelevante løsninger. Å finne løsninger som gjør at bibliotek fortsatt kan inneholde relevant informasjon blir  stor utfordring i de nærmeste årene, spesielt ettersom utviklingen av formidlingsmodeller foregår i USA og vi i Norge har svært liten påvirkningsmulighet. Når løsningene kommer til Norge er løpet kjørt og det hjelper lite å skrike opp. Vi får sette vår lit til våre amerikanske kolleger, eller…

En gratis bok om journalisme 2.0 er tilgjengelig for alle interesserte. Den inneholder mye nyttig informasjon for bibliotekarer og.

En morsom historie fra Down Under der opprørske bibliotekarer i samarbeid med en lærer i kreativt forfatterskap klarte å lure fram penger til å kjøpe ny skjønnlitteratur og film fra andre avdelingers budsjett:-) Flott å høre om bibliotekarer som er med på å undergrave systemet og skaffe litteratur til de som har bruk for den!

Et nytt bibliotekfaglig tidsskrift har sett dagens lys, eller iallefall dataskjermens lys. The Code4Lib Journal er for de som er interessert i programmering og den tekniske siden av bibliotekarbeid og her er det nok mye for de som også bidrar på biblioteklaboratoriet.