En ny bølge på bloggen

Nyveiv var en gang i tiden det kuleste innen musikk og annen kunst. For denne bloggen betyr den nye bølgen at det igjen skal skje noe. Fra 20. august er jeg igjen student (nettstudent riktig nok) på Norsk Barnebokinstitutt sitt nettstudium for samtidslitteratur. Jeg anser meg ekstremt heldig som får være med når dette blir prøvd ut for første gang. Ikke minst fordi jeg vet at det er utrolig spennende og kunnskapsrike medstudenter som jeg gleder meg til å dele, diskutere og lære sammen med.

For meg er dette nettstudiet en “to fluer i et smekk” mulighet. Jeg får studere et tema jeg er interessert og engasjert i, og jeg erfaring med å være student på nettstudium. Dette siste er faktisk ganske vesentlig for oss som jobber i folkebibliotek. Studenter som tar hele eller deler av utdanningen sin på nettet, mange i såkalte MOOCs, kommer til å trenge støtte fra bibliotek, og noen vil komme på sitt lokale folkebibliotek for å få denne støtten. Da bør vi kjenne til behovene disse studentene har. Og den greieste måten å få denne kunnskapen på er å gjennomføre et nettstudium selv.

Studiet starter 20. august, så tiden fram til dette bruker jeg på å lese pensum (vi har fått pensumlisten) og vurdere hvilke digitale verktøy jeg ønsker å ta i bruk for å holde orden på referanser, notater, skriveverkteøy, og andre ting som kan være nyttig.

Denne bloggen blir et viktig verktøy for å få tanker og ideer festet på skjermen. Så snuser jeg på Zotero som referansebehandlingsverktøy. For raske notater og bevaring av lenker og lignende er Evernote uvurdelig. Om jeg bare var litt flinkere til å organisere det hele så hadde alt vært bra :-)

Jeg håper iallefall at studiene vil gjøre denne bloggen litt mer aktiv og at jeg får glede av den investeringen jeg gjør i tid og krefter på studier ved siden av jobb og familieliv.

 

 

Sunderland redda meg

På barneskolen var det mye som var vanskelig om man var sosialt tonedøv. Men selv for den minst inneforståtte var det åpenbart at engelsk fotball var noe man måtte forholde seg til. Selv i dag må du ha elektronmikroskop for å ha et fnugg av mulighet til å se min interesse for fotball. For de store gutta på Tårnåsen barneskole var ikke dette et hensyn de følte mye for å ta med i regnestykket som gikk i retning av: hvilket fotball lag holder du med? + feil lag = dynking i snø (vinterhalvåret)/skubbing ned i nærmeste grøft (sommerhalvåret). På den tiden var det tydeligvis tre lag som de med peiling holdt med, Leeds, Tottenham og Arsenal. Jeg var geografinerd nok til å forsøke å finne disse stedene på englandskartet, men måtte gi opp å finne en by ved navn Arsenal på de britiske øyer. Uansett var utfordringen for spinkle, bebrillede sjetteklassinger å svare riktig når man fikk en knytteneve i genserhalskanten og det avgjørende spørsmålet for det friminuttet eller den hjemturen fra skolen. “Hvilket lag holder DU med da?” Det er umulig å på skjermen legge inn det trykket og den skjebnesvangre tonen som fylte disse få ordene, men senere års lesing og  innsikt har gikk meg inntrykket av at dette kan sammelignes med å høre den spanske inkvisisjonens banking på døren for å samle inn kjettere til lørdagens grillfest. For min egen del føltes det vanligvis som om et sort hull hadde åpnet seg i den umiddelbare nærhet og alt, lys og materie, tid og skjebne, beveget seg kun i en retning, mot undergang og klesskift hjemme. Siden det var tre lag som var valgmuligheten, Leeds, Tottenham og Arsenal, så var det altså 66% mulighet for å ta feil. Dette kunne jeg kalkulere lenge før prosentregningen hadde hatt sitt inntog i matematikkundervisningen i søttitallets pedagogiske planer for barneskolen. Og, som oftest, gikk det galt. Snø innenfor alle plagg, søle til hoftefestet og famlende leting etter skjeve briller var som regel resultatet. Helt til jeg en dag, ved en ren tilfeldighet, fant ut at det fantes andre fotballag. Dette kom som en åpenbaring fra en gjest i huset som hevdet høylydt at også Newcastle en dag ville bli et stort lag i England. Jeg stilte noen listige spørsmål til gjesten, som nok, i likhet med resten av familien, nok ble en smule, for ikke å si enormt, overrasket over min interesse for det engelske ligasystemet. Mens min mor gikk etter termometer, og min far bladde bekymret i telefonkatalogen etter nummeret til legevakten, la vår gjest ut om antall lag i serien, og i en bisetning, nevnte at det var flere serier. En verden av muligheter åpnet seg! Ettersom det ville bety mye research for å kunne foreta et informert valg av favorittlag, og ettersom dette var før internett, som betydde diverse turer til bibliotek og lignende institusjoner lot jeg tilfeldighetene spille inn. Gjesten nevnte et lag som het Sunderland. En av mine store interesser  på denne tiden var andre verdenskrig, og ikke minst fly fra denne konflikten. Sunderland var et stort sjøfly med stor rekkevidde og oppgaven å oppdage tyske ubåter. Det var flere norske Sunderlandfly, og jeg falt for navnet. Sunderland var nå mitt fotballag.

Neste dag dukket en potensiellt katastrofal konfrontasjon med en fotballfrelst nybarbert sjetteklassing opp. “Hållerumea?” Min innsikt og erfaring med stammespråket som var hovedkommunikasjonskanal mellom prepubertale tolv-trettenåringer i 1976 ga meg anledning til å tolke dette utropet i retning av at individet med øyenbryn på størrelse med en topptrent brunsnegl var interessert i å vite mitt valg av favorittklubb i det engelske ligasystem med dertilhørende passende straff for feil svar. Lett skjelvende mumlet jeg fram over de hårete knokene som løftet genseren opp til neseroten, “- S s sunderland…” – lang tenkepause, enda lenger tenkepause, så et lite lysglimt og et glis, “høh, dem slo vi sist.” Sakte gjenvant jeg bakkekontakt i en fart som ikke var uforenlig med å holde seg på beina, og jeg pustet prøvende ut. Jeg slapp unna, Sunderland redda meg.

Siden har dette skjedd flere ganger. Gjennom skolegang, og ute i verden, har Sunderland vært et lykkens valg for meg. Ingen føler favorittlaget sitt truet av Sunderland, ingen blir irritert og ser ned på en som trofast holder med et lag som aldri når til toppen. Snarer tvert i mot har dette gitt meg en svært ufjortjent kredibilitet hos fotballfans. Dere får ha meg unnskyldt, jeg aner egentlig ingen ting om laget Sunderland, men er dem evig takknemmlig for alle de ubehageligheter de har reddet meg for.

10 år som blogger

Idag, 26. februar 2011 er det nøyaktig 10 år siden jeg skrev min første bloggpost. Den var dønn lik nesten alle andre første bloggposter og hadde jeg visst at jeg skulle holde på så lenge, eller få så mange lesere, så hadde jeg nok prøvd å skrive noe mer betydningsfullt. Men det er vel egentlig bloggmediets sjarme, den uhøytidelige stilen og den, dengang, lite selvbevisste skrivingen. Jeg er glad jeg startet å blogge på et tidspunkt hvor det var få som blogget og svært lite å bli sammenlignet med.

Det har vært mange som har betydd mye for hvordan jeg har utviklet meg som blogger. Jill Walker Rettberg var den som presenterte meg for blogging og som etter to år hjalp meg å sette opp min første blogg på eget domene (miromurr.no) i MovableType. Dengangen det var nødvendig med en komplisert installasjon på egen server og oppsett av MySQL database og lignende. Jeg skjønte ikke så mye, men Jill var hjelpsomheten selv og stilte opp med gode råd og praktisk hjelp. (hun fikk den tradisjonelle nerde-lønnen, Pizza fra Peppes)

Siden har jeg selv fikset å skifte over til WordPress og klarer nå serverinstallasjon og instillinger selv. Veldig hyggelig å være såpass kompetent.

Den som jeg aller mest vil takke for at bloggingen tok av og ble en aktivitet jeg har jobbet med så lenge er dengang redaktør av Bok og Bibliotek, Chris Erichsen, som så potensialet i bloggene og tok Blogg og Bibliotek inn i sine spalter en periode. Det ble et fruktbart samarbeid som viste at blogging hadde mer å levere enn dagboksnotater fra mer eller mindre selvopptatte skribenter.

En annen som har påvirket meg mye er Eirik Newth, både dengangen han avskrev blogging som seriøs kanal, og da han ble norges første forfatterblogger. Eirik har virkelig fått fram hvordan blogging kan bety noe både for han personlig som forfatter, men og som debattarena. Det er på Eirik sin blogg at noen av de viktigste diskusjonene rundt ebøker i Norge har funnet sted.

Av bibliotekbloggere har nok den største inspirasjonen kommet fra USA og Storbritannia. Michael Casey, Michael Stephens og Phil Bradley har vært store leverandører av kunnskap og diskusjoner.

I Norge har jo Tord Høivik vært den mest fremtredene bloggeren lenge.

Har bloggingen forandret seg i løpet av de ti årene jeg har holdt på? Det kan man jo trygt si et rungende ja til. Blogging er nå et kjent og akseptert fenomen som beveger seg i stadig nye retninger. Nå blogger bibliotekdirektører og ministre og til og med Nasjonalbiblioteket har sett at bloggen er et godt verktøy for kommunikasjon mot omgivelsene.

En ting jeg har lagt merke til er hvor mange fler kommentarer jeg får på postene idag i for hold til i begynnelsen. De første årene var det svært langt mellom kommentarene. Nå som det flommer over av blogger er tydligvis terskelen for å kommentere langt lavere og jeg får fler, men fortsatt for få, kommentarer.

Før var bloggpostene svært korte, mens idag skriver jeg vesentlig lenger. Det ser ut til å være en trend jeg har til felles med resten av blogguniverset. Facebook og Twitter har i stor grad tatt over for de korte bloggpostene, og bloggen har blitt et medium for de lengre og kanskje mer varige tankene.

Takket være bloggingen har jeg møtt utrolig mange interessante mennesker og kanskje fått noen muligheter jeg ellers ikke ville fått. Bloggingen har direkte inspirert meg til å starte arbeidet med konferansen Digital og Sosial i 2004. Det var noko også tanken om at flere bibliotek burde prøve blogging som fikk meg til å gå videre  med en tanke fra Morten Skogly og utforme og selge ideen om Biblioteklaboratoriet til ABM-utvikling som tok ideen og satte den ut i praksis med hjelp av flinke folk på Høyskolen i Oslo.

Det viktigste med bloggen har likevel hele tiden vært å ha en kanal å skrive i. Uansett hvor mange/få lesere jeg har hatt opp gjennom årene så har jeg likevel hatt stor glede av å holde skrivingen vedlike og ikke minst selv i perioder med stort arbeids- og tidspress hatt en mulighet til å smelle ut en kort post. Bloggingen har nå blitt integrert i livet mitt på en svært positiv måte. Etter å ha følt en del press på å alltid skrive, alltid ha noe å si, så har jeg idag et langt mer avslappet forhold til bloggen, og lar de pausene som oppstår være der uten å føle at det MÅ skrives for å holde bloggen i live.

Takk til alle som har lest og kommentert. Det gjør det utrolig mye mer givende å skrive.

Nå får vi se hva de neste ti årene har å by på.

Personlig teknologisk tidslinje

Eirik Newths bloggpost om teknologiske tidslinjer har inspirert meg til å tenke og skrive om hvilken rolle teknologi har spilt i livet mitt. Mange teknologiske nyvinninger har forandret livet mitt, eller rettere sagt mitt syn på verden, radikalt. Når jeg begynte å se på mitt liv i et teknologisk tidsperspektiv så må jeg innrømme at det var nedslående å se hvor mye av teknologien jeg har vært begeistret for som ikke har vært spesielt vellykkede i markedet og nærmest må regnes som små sidespor i den generelle utviklingen.  En annen, og karakteristisk, side ved denne retrospektive reisen er at jeg svært ofte var deltakende tilskuer mer enn hovedeier og aktør. Sier kanskje mye om meg, men uansett…

IBM Selectric skrivemaskin
IBM Selectric skrivemaskin

1977 (14 år) Elektrisk skrivemaskin – faren min tok med en IBM kulehodemaskin hjem fra kontoret (steinalderhjemmekontor). Det var en åpenbaring for gutten med skolens verste håndskrift. Plutselig var alt jeg skrev leselig. Lærere ga ekstrapoeng for ryddig og god layout. I det hele tatt var dette min favorittdings i mange år framover. Spesielt etter at jeg tok touch-kurs på videregående og virkelig fikk opp farten på skrivingen. Du kan si at det dannet grunnlaget for at jeg i det hele tatt evner å blogge :-)

VIC-20
VIC-20

1980 (17 år) VIC-20 – Denne var ikke min, men derimot eid av min gode venn Eirik (ikke Newth) som programmerte i maskinkode og var det lokale geni. Vi tilbrakte lange timer med spoling av kassetter som inneholdt program og spilte datidens fantasyspill som stort sett besto av en liten runding som beveget seg over en skjerm og møtte andre rundinger, trekanter og firkanter og hvor man måtte trykke på F3 for å slå med sverd og F5 for å bruke magi. Stakkars tastatur…

Min første tekstbehandlingsdatamaskin
Min første tekstbehandlingsdatamaskin

1985 (22 år)  Amstrad teksbehandler. Jeg studerte i Wales og var med på at bibliotekutdanningen installerte de første Amstrad tekstbehandlingsmaskiner. Dette var dedikerte maskiner som kun kunne brukes til tekstbehandling! Amstraden hadde et eget sært disktettformat og var i det hele tatt totalt  ubrukelige utenfor rommet der det sto fire maskiner. Men når nåleskriveren klapret sin musikk og oppgaver kom slangende ut av skrivere i lange remser var jeg en lykkelig student.

1986 (23 år) Laserdisk – jeg leste om et britisk forsøk på å lage en ny Doomsdaybook i et moderne format. Valget falt på analoge laserdisker og var et samarbeid mellom BBC og den britiske dataindustrien med Acorn i spissen. Det var en åpenbaring å se koblingen mellom bilder, film, kart og tekstlig informasjon.  Dette var framtiden tenkte jeg og fikk låne Laserdiscspiller fra Phillips Norge og en kopi av prosjektdisken fra BBC for å vise fram for medstudenter på bibliotekutdanninga i Oslo. Ikke overraskende var det få av bibliotekstudentene som på denne tiden så poenget og relevansen for bibliotek i denne teknologien og hva den varslet for framtidens informasjonsformidling.

1985/86 (23 år) Onlinesøking i DIALOG. Databasene i Dialog kunne søkes online via et modem og jeg fikk min første smak på dette i Wales og fikk også prøve på Bibliotekhøyskolen i Oslo da jeg begynte der høsten 1986. Det var en åpenbaring at skjermen og tastaturet foran meg kunne kommunisere med store monstermaskiner i USA og gi relevante treff på søkene vi møysommelig forberedte i timesvis på papiret før selve “søkeøyeblikket”. Kostnaden ved telefonlinen til USA på den tiden førte til nervøse lærere som hang over oss og fikk svetten til å renne når skrivefeilene gjorde at vi måtte gjøre alt omigjen.

1986 (23 år) PC! Nok en gang ikke min egen, men en orntli’ Olivetti PCer installert på et rom på Bibliotekhøyskolen. De hadde to diskettstasjoner der man satte inn en diskett (5 tommers) med operativsystem og tekstbehandlingsprogram og en for lagring. Ingen harddisk den gangen nei… En annen ting var at det ikke var noe særlig lufting i PC-rommet, så rett før oppgaveinnlevering var ofte atmosfæren “moden”.

1991 – Internett – ble introdusert til e-post, søking i Gopher, FTP og andre antikviteter på universitetsbiblioteket i Bergen. Var frelst fra første sekund. Mange og lange nattetimer gikk med til å laste ned Castle Wolfenstein fra FTP.FUNET.FI og lese bøker i courier på skjerm og utskrift.

1990 (27 år) Da jeg etter noen år med DOS endelig fikk møte det grafiske grensesnittet i Windows 3.1 var jeg endelig hjemme. Dette forsto jeg! Selv om jeg stadig måtte vende tilbake til DOS for å finne filer eller restarte program var det Windows 3.1 som fikk meg til å oppdage musens gleder. Dog holdt jeg fast på WordPerfect utrolig lenge etter at Word dominerte verden ellers.

Min første Mac
Min første Mac

1995 (32 år) Den største investeringen vi gjorde da vi studerte i USA (utenom verdens dårligste beige Ford Escort) var en splitter ny Mac med modem. Gleden ved å koble til maskinen og plutselig få kontakt med universitetes datastysem var enorm. Både som teknisk milepel på egen kompetanse, men også som den første surfeopplevelsen hjemmefra. At operativsystemet var utrolig mye bedre enn windows var ingen ulempe (selv om windows 95 var årets nyhet). Min største opplevelse var å kjøpe en CD-ROM med Douglas Adams Last Chance to See. Igjen var det en multimediaopplevelse som var virkelig gjorde meg oppmerksom på hva framtiden kunne bringe.

1995 (32 år) Jeg var heldig nok til å bo i USA det året Windows 95 ble lansert. Jeg var i ytterkanten av hypen og rockekonsertstemningen som gikk forut for lanseringen. Vi bibliotekstudenter fikk førstehåndserfaring med systemet ettersom en av lærerene våre var tidligere Microsoftansatt og en medelev skrev semesteroppgave om hvor banebrytende dette operativsystemet var. Jeg var imponert, men var mer opptatt av å lese Bill Gates bok om framtiden (the road ahead) som inspirerte veldig mye av det jeg skrev av studentoppgaver det året. Microsoft fasinerte meg spesielt etter å ha lest Microserfs av Douglas Coupland. En av mine favorittbøker, som jeg stadig tar fram og leser omigjen utvalgte deler.

Softbook
Softbook

Etter 1996 gikk utviklingen fort og det skjedde mye, men ingen store omveltninger slik jeg hadde opplevd med tidligere teknologier. Jeg fikk mobiltelefon, men lærte ikke å sende SMS før tre år senere (av faren min som alltid har ligget et hestehode foran på mange fronter). Men så kom det som har blitt en av mine store interesser i de siste tolv årene. Jeg hørte om leseplater for ebøker for første gang høsten 1998. Og etter litt utforsking skrev jeg og min gode venn og kollega Eva en prosjektsøknad til Statens Bibliotektilsyn for å prøve ut Rocket Ebook reader og Softbook i folkebibliotek i Nordhordland. Dette var en spennende tid der norske forlag lanserte ebøker og vi så for oss en spennende tid for bibliotek. Det gikk som kjent ikke akkurat slik vi hadde tenkt, men jeg har fortsatt interessen for ebøker og lesedingser.

Koble fra for å koble på

Denne bloggen, og de andre to jeg skriver på har lidd grusomt under de siste årene. Det har blitt lite skrevet og spesielt lite kreativt og nytt. Nå nærmer 10 årsjubileet for denne bloggen seg med stormskritt. Jeg har lurt mye på hvordan jeg evt. skal feire det, men har selvsagt også lurt på hvorfor jeg skriver så lite på en blogg jeg har holdt i live i ti år og hatt stor glede av på publisere tanker og ting på? Grunnen er selvsagt andre sosiale media. Finner jeg en morsom lenke eller om jeg bare vil fyre av en kommentar så går den rett til Facebook eller Twitter.  Ikke noe galt i det i seg selv, men det betyr at disse lenkene og tanken forsvinner i historiens glemmebok og blir vanskelige å ta fram igjen på en systematisk og søkbar måte. Der er det bloggen kommer inn, den er et historisk dokument som jeg setter stadig større pris på. Derfor har jeg bestemt meg for å redusere aktiviteten på Facebook og Twitter fram til jubileumsdagen (26. februar) og satse på litt aktiv blogging istedet. Så får vi se om det vil ha noen effekt på frekvensen og mengden blogging som skjer.

(må innrømme at jeg lurer veldig på hvor mange som fortsatt følger med på Bibliotekarens bibliotek :-)

Jeg begynte å skrive for meg selv, og nå gjør jeg vel det igjen.

BBCs liste over bøker alle bør ha lest

Ble tagget av Hege på det nyeste bokmemet:-) alltid litt morsomt å måtte gå gjennom sitt eget leseri på denne måten. Kjenner at jeg nå er mer fornøyd med det jeg har lest og mindre stressa over hva jeg ikke har lest. Ettersom de fleste jeg kjenner som blogger enten har allerede blogget denne listen eller har blitt tagget så dropper jeg å tagge videre denne gangen.

“Have you read more than 6 of these books? The BBC believes most people will have read only 6 of the 100 books listed here. Instructions: Copy this into your notes. Bold those books you’ve read in their entirety, italicisethe ones you started but didn’t finish or read an excerpt. Tag other book nerds.”

1 Pride and Prejudice – Jane Austen
2 The Lord of the Rings – JRR Tolkien
3 Jane Eyre – Charlotte Bronte
4 Harry Potter series – JK Rowling
5 To Kill a Mockingbird – Harper Lee
6 The Bible
7 Wuthering Heights – Emily Bronte
8 Nineteen Eighty Four – George Orwell
9 His Dark Materials – Philip Pullman
10 Great Expectations – Charles Dickens
11 Little Women – Louisa M Alcott
12 Tess of the D’Urbervilles – Thomas Hardy
13 Catch 22 – Joseph Heller
14 Complete Works of Shakespeare
15 Rebecca – Daphne Du Maurier *
16 The Hobbit – JRR Tolkien*
17 Birdsong – Sebastian Faulk
18 Catcher in the Rye – JD Salinger
19 The Time Traveller’s Wife – Audrey Niffenegger
20 Middlemarch – George Eliot
21 Gone With The Wind – Margaret Mitchell
22 The Great Gatsby – F Scott Fitzgerald
23 Bleak House – Charles Dickens*****
24 War and Peace – Leo Tolstoy
25 The Hitch Hiker’s Guide to the Galaxy – Douglas Adams
26 Brideshead Revisited – Evelyn Waugh
27 Crime and Punishment – Fyodor Dostoyevsky
28 Grapes of Wrath – John Steinbeck

29 Alice in Wonderland – Lewis Carroll
30 The Wind in the Willows – Kenneth Grahame
31 Anna Karenina – Leo Tolstoy*
32 David Copperfield – Charles Dickens*
33 Chronicles of Narnia – CS Lewis
34 Emma – Jane Austen
35 Persuasion – Jane Austen
36 The Lion, The Witch and The Wardrobe – CS Lewis*
37 The Kite Runner – Khaled Hosseini
38 Captain Corelli’s Mandolin – Louis De Bernieres
39 Memoirs of a Geisha – Arthur Golden
40 Winnie the Pooh – AA Milne
41 Animal Farm – George Orwell*
42 The Da Vinci Code – Dan Brown
43 One Hundred Years of Solitude – Gabriel Garcia Marquez
44 A Prayer for Owen Meany – John Irving*
45 The Woman in White – Wilkie Collins
46 Anne of Green Gables – LM Montgomery
47 Far From The Madding Crowd – Thomas Hardy
48 The Handmaid’s Tale – Margaret Atwood*
49 Lord of the Flies – William Golding
50 Atonement – Ian McEwan
51 Life of Pi – Yann Martel
52 Dune – Frank Herbert
53 Cold Comfort Farm – Stella Gibbons
54 Sense and Sensibility – Jane Austen
55 A Suitable Boy – Vikram Seth*
56 The Shadow of the Wind – Carlos Ruiz Zifon
57 A Tale Of Two Cities – Charles Dickens*****
58 Brave New World – Aldous Huxley
59 The Curious Incident of the Dog in the Night-time – Mark Haddon
60 Love In The Time Of Cholera – Gabriel Garcia Marquez
61 Of Mice and Men – John Steinbeck*
62 Lolita – Vladimir Nabokov
63 The Secret History – Donna Tartt
64 The Lovely Bones – Alice Sebold
65 Count of Monte Cristo – Alexandre Dumas*
66 On The Road – Jack Kerouac
67 Jude the Obscure – Thomas Hardy
68 Bridget Jones’s Diary – Helen Fielding
69 Midnight’s Children – Salman Rushdie
70 Moby Dick – Herman Melville
71 Oliver Twist – Charles Dickens
72 Dracula – Bram Stoker
73 The Secret Garden – Frances Hodgson Burnett
74 Notes From A Small Island – Bill Bryson*
75 Ulysses – James Joyce
76 The Inferno – Dante
77 Swallows and Amazons – Arthur Ransome
78 Germinal – Emile Zola
79 Vanity Fair – William Makepeace Thackeray
80 Possession – AS Byatt
81 A Christmas Carol – Charles Dickens******
82 Cloud Atlas – David Mitchell
83 The Color Purple – Alice Walker
84 The Remains of the Day – Kazuo Ishiguro
85 Madame Bovary – Gustave Flaubert
86 A Fine Balance – Rohinton Mistry
87 Charlotte’s Web – EB White
88 The Five People You Meet In Heaven – Mitch Albom
89 Adventures of Sherlock Holmes – Sir Arthur Conan Doyle*
90 The Faraway Tree Collection – Enid Blyton*
91 Heart of Darkness – Joseph Conrad
92 The Little Prince – Antoine De Saint-Exupery
93 The Wasp Factory – Iain Banks
94 Watership Down – Richard Adams
95 A Confederacy of Dunces – John Kennedy Toole
96 A Town Like Alice – Nevil Shute*
97 The Three Musketeers – Alexandre Dumas
98 Hamlet – William Shakespeare
99 Charlie and the Chocolate Factoy – Roald Dahl*
100 Les Miserables – Victor Hugo

Boktagging

Med jevne mellomrom går flere “bokselvangivelse-”meme rundt om i bloggosfæren, og nå har Eva tagget meg til å avsløre noen godt bevarte hemmeligheter om mitt leseliv. Skal svare på spørsmålene og sende stafetten videre. Siden jeg akkurat har fått en Kindle DX, vil de fleste bøkene jeg leser og nettopp har lest være ebøker.

Kva for bok les du akkurat no?

Som vanlig holder jeg på med flere bøker. Jeg er akkurat ferdig med Lois McMaster Bujold sin siste boke Cryoburn som ebok på Kindle. Ved siden av denne leser jeg, fortsatt på Kindle´n, For The Win av Cory Doctorow, og bok nummer to i serien om Percy Jackson – Sea of Monsters, jeg er akkurat ferdig med den første, Lyntyven (i papirformat på norsk). Som kveldslektyre har jeg en papirbok, Bror Min (fulltekst online fra Bokhylla.no) av Kjell Aukrust som jeg leser høyt for kona før vi sovner. Ellers leser jeg om Lotta fra Bråkmakergata for min datter på fire år og Asterix for min sønn på 11.

Kor likar du best å lese?

Like mange steder som det er mulig å lese:-) Men aller best var likte jeg nok ørelappstolen jeg kjøpte på “Garage sale” i Lexington, KY, for 15 år siden. Den har jeg dessverre ikke lenger, så nummer to er sofaen og lenestolene i stua hjemme.

Kva for bok skulle du ønske kunne blitt filmatisert?

Uten tvil Shards of Honor og Barrayar av Lois McMaster Bujold. Bøkene hører sammen og ville blitt en fantastisk film hos den rette filmskaperen. F.eks. Joss Whedon.

Kva er favorittboka di?

Her må jeg gjøre som Eva og nevne en hel del. De fleste har vært med meg noen år, og mange har jeg lest flere ganger. Pappan og havet av Tove Jansson er en svært gammel favoritt. Lest omigjen og i filler flere ganger. The Postman av David Brin er også en favoritt, den sier så mye om hva som gjør oss til siviliserte mennesker og verdien av humanisme. Så er det Doomsday book av Connie Willis og omtrent alt av Lois McMaster Bujold, men spesielt Shards of Honor og Barrayar. Norsk litteratur har faktisk produsert noen svært gode fantastiske forfattere. Min nyeste favoritt er Kristine Tofte og boken Song for Eirabu. En fantastisk bok både språklig og innholdsmessig. Venter i spenning på den neste i serien. Jon Bing sine Alexandriabøker vil alltid være blant de store leseopplevelsene og kanskje også de bøkene som mest har påvirket mitt liv (de satte meg på tanken å bli bibliotekar)

Er det nokre bøker du ser fram til å lese dei neste månadene? Kva for bøker?

All Clear av Connie Willis! Og så venter jeg på den siste boken i Hunger Games trilogien – Mockingjay - og jeg kommer nok ikke til å vente til den er oversatt til norsk.

Kva syns du er den finaste forsida på ei bok?

Song for Eirabu
Song for Eirabu

Song for Eirabu har en svært flott forside som setter stemningen for min leseopplevelse.  Både typografi og bilde spiller sammen til en svært så spennende invitasjon inn i noe unikt som vi ikke har sett på norsk før. Håper stilen blir holdt på neste bok.

Sender oppfordring om å ta stafetten videre til Hege og Jorunn (som sikkert har mye mindre tid til å lese nå for tiden :-) )