Personlig teknologisk tidslinje

Eirik Newths bloggpost om teknologiske tidslinjer har inspirert meg til å tenke og skrive om hvilken rolle teknologi har spilt i livet mitt. Mange teknologiske nyvinninger har forandret livet mitt, eller rettere sagt mitt syn på verden, radikalt. Når jeg begynte å se på mitt liv i et teknologisk tidsperspektiv så må jeg innrømme at det var nedslående å se hvor mye av teknologien jeg har vært begeistret for som ikke har vært spesielt vellykkede i markedet og nærmest må regnes som små sidespor i den generelle utviklingen.  En annen, og karakteristisk, side ved denne retrospektive reisen er at jeg svært ofte var deltakende tilskuer mer enn hovedeier og aktør. Sier kanskje mye om meg, men uansett…

IBM Selectric skrivemaskin
IBM Selectric skrivemaskin

1977 (14 år) Elektrisk skrivemaskin – faren min tok med en IBM kulehodemaskin hjem fra kontoret (steinalderhjemmekontor). Det var en åpenbaring for gutten med skolens verste håndskrift. Plutselig var alt jeg skrev leselig. Lærere ga ekstrapoeng for ryddig og god layout. I det hele tatt var dette min favorittdings i mange år framover. Spesielt etter at jeg tok touch-kurs på videregående og virkelig fikk opp farten på skrivingen. Du kan si at det dannet grunnlaget for at jeg i det hele tatt evner å blogge 🙂

VIC-20
VIC-20

1980 (17 år) VIC-20 – Denne var ikke min, men derimot eid av min gode venn Eirik (ikke Newth) som programmerte i maskinkode og var det lokale geni. Vi tilbrakte lange timer med spoling av kassetter som inneholdt program og spilte datidens fantasyspill som stort sett besto av en liten runding som beveget seg over en skjerm og møtte andre rundinger, trekanter og firkanter og hvor man måtte trykke på F3 for å slå med sverd og F5 for å bruke magi. Stakkars tastatur…

Min første tekstbehandlingsdatamaskin
Min første tekstbehandlingsdatamaskin

1985 (22 år)  Amstrad teksbehandler. Jeg studerte i Wales og var med på at bibliotekutdanningen installerte de første Amstrad tekstbehandlingsmaskiner. Dette var dedikerte maskiner som kun kunne brukes til tekstbehandling! Amstraden hadde et eget sært disktettformat og var i det hele tatt totalt  ubrukelige utenfor rommet der det sto fire maskiner. Men når nåleskriveren klapret sin musikk og oppgaver kom slangende ut av skrivere i lange remser var jeg en lykkelig student.

1986 (23 år) Laserdisk – jeg leste om et britisk forsøk på å lage en ny Doomsdaybook i et moderne format. Valget falt på analoge laserdisker og var et samarbeid mellom BBC og den britiske dataindustrien med Acorn i spissen. Det var en åpenbaring å se koblingen mellom bilder, film, kart og tekstlig informasjon.  Dette var framtiden tenkte jeg og fikk låne Laserdiscspiller fra Phillips Norge og en kopi av prosjektdisken fra BBC for å vise fram for medstudenter på bibliotekutdanninga i Oslo. Ikke overraskende var det få av bibliotekstudentene som på denne tiden så poenget og relevansen for bibliotek i denne teknologien og hva den varslet for framtidens informasjonsformidling.

1985/86 (23 år) Onlinesøking i DIALOG. Databasene i Dialog kunne søkes online via et modem og jeg fikk min første smak på dette i Wales og fikk også prøve på Bibliotekhøyskolen i Oslo da jeg begynte der høsten 1986. Det var en åpenbaring at skjermen og tastaturet foran meg kunne kommunisere med store monstermaskiner i USA og gi relevante treff på søkene vi møysommelig forberedte i timesvis på papiret før selve “søkeøyeblikket”. Kostnaden ved telefonlinen til USA på den tiden førte til nervøse lærere som hang over oss og fikk svetten til å renne når skrivefeilene gjorde at vi måtte gjøre alt omigjen.

1986 (23 år) PC! Nok en gang ikke min egen, men en orntli’ Olivetti PCer installert på et rom på Bibliotekhøyskolen. De hadde to diskettstasjoner der man satte inn en diskett (5 tommers) med operativsystem og tekstbehandlingsprogram og en for lagring. Ingen harddisk den gangen nei… En annen ting var at det ikke var noe særlig lufting i PC-rommet, så rett før oppgaveinnlevering var ofte atmosfæren “moden”.

1991 – Internett – ble introdusert til e-post, søking i Gopher, FTP og andre antikviteter på universitetsbiblioteket i Bergen. Var frelst fra første sekund. Mange og lange nattetimer gikk med til å laste ned Castle Wolfenstein fra FTP.FUNET.FI og lese bøker i courier på skjerm og utskrift.

1990 (27 år) Da jeg etter noen år med DOS endelig fikk møte det grafiske grensesnittet i Windows 3.1 var jeg endelig hjemme. Dette forsto jeg! Selv om jeg stadig måtte vende tilbake til DOS for å finne filer eller restarte program var det Windows 3.1 som fikk meg til å oppdage musens gleder. Dog holdt jeg fast på WordPerfect utrolig lenge etter at Word dominerte verden ellers.

Min første Mac
Min første Mac

1995 (32 år) Den største investeringen vi gjorde da vi studerte i USA (utenom verdens dårligste beige Ford Escort) var en splitter ny Mac med modem. Gleden ved å koble til maskinen og plutselig få kontakt med universitetes datastysem var enorm. Både som teknisk milepel på egen kompetanse, men også som den første surfeopplevelsen hjemmefra. At operativsystemet var utrolig mye bedre enn windows var ingen ulempe (selv om windows 95 var årets nyhet). Min største opplevelse var å kjøpe en CD-ROM med Douglas Adams Last Chance to See. Igjen var det en multimediaopplevelse som var virkelig gjorde meg oppmerksom på hva framtiden kunne bringe.

1995 (32 år) Jeg var heldig nok til å bo i USA det året Windows 95 ble lansert. Jeg var i ytterkanten av hypen og rockekonsertstemningen som gikk forut for lanseringen. Vi bibliotekstudenter fikk førstehåndserfaring med systemet ettersom en av lærerene våre var tidligere Microsoftansatt og en medelev skrev semesteroppgave om hvor banebrytende dette operativsystemet var. Jeg var imponert, men var mer opptatt av å lese Bill Gates bok om framtiden (the road ahead) som inspirerte veldig mye av det jeg skrev av studentoppgaver det året. Microsoft fasinerte meg spesielt etter å ha lest Microserfs av Douglas Coupland. En av mine favorittbøker, som jeg stadig tar fram og leser omigjen utvalgte deler.

Softbook
Softbook

Etter 1996 gikk utviklingen fort og det skjedde mye, men ingen store omveltninger slik jeg hadde opplevd med tidligere teknologier. Jeg fikk mobiltelefon, men lærte ikke å sende SMS før tre år senere (av faren min som alltid har ligget et hestehode foran på mange fronter). Men så kom det som har blitt en av mine store interesser i de siste tolv årene. Jeg hørte om leseplater for ebøker for første gang høsten 1998. Og etter litt utforsking skrev jeg og min gode venn og kollega Eva en prosjektsøknad til Statens Bibliotektilsyn for å prøve ut Rocket Ebook reader og Softbook i folkebibliotek i Nordhordland. Dette var en spennende tid der norske forlag lanserte ebøker og vi så for oss en spennende tid for bibliotek. Det gikk som kjent ikke akkurat slik vi hadde tenkt, men jeg har fortsatt interessen for ebøker og lesedingser.

3 Comments

  1. Petter said:

    Veldig bra historie. Tipper åra fra 95-2011 kan tettpakkes rimelig bra, dog uten de store opplevelsene. Men skulle nå likt å se deg skrive om de òg :-). Får lyst til å oppsummere slik selv; blir trolig en bedre kronologi enn om jeg bare tenker årstall også det! ZX Spectrum 48, C64, amiga 500, amiga2000 osv… He he fint!

    26 February, 2011
    Reply
  2. Anita said:

    Utrolig bra beskrevet! Husker du vi stod og prøvde å knuse en stor cd-plate – var det laserdisken, kanskje? – på ei IT-messe vi var blitt anbefalt på skolen? 1986? -87? Fantastisk futuristisk i forhold til floppydiskene…

    26 February, 2011
    Reply
  3. Det jeg husker best fra 80-tallet var den enorme frustrasjonen over at den mest spennende nye teknologien alltid var for dyr til å være innen rekkevidde…

    Min andre store teknologiske verdisak fra den tiden var, forresten, den supre programmerbare lommekalkulatoren – vel, den kunne _kanskje_ gå ned i en ekstra stor ytterjakke-lomme – HP-41C, med noen hundre-talls registre, alfanumerisk skjerm og små magnetiserbare striper til ekstern lagring. Det var utrolig hvor avanserte programmer (både når det gjelder spill og matematiske utregninger) det var mulig å tyne ut av den lille maskinen når man bare satte nok timer til, og jeg fiklet med den i hver ledige stund på videregående.

    27 February, 2011
    Reply

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *