Jenter som leser

Jeg kom opp i en liten twitterdiskusjon i dag, og ettersom 140 tegn ikke akkurat er et format som fremmer en lang argumentasjonsrekke så flytter jeg tankene mine hit og prøver å skrive noe om hvordan jeg tenker.

Jeg postet dette bildet på Facebook og Twitter i dag. Det var en strålende dag på bokbåten med mange ivrige og glade unger ombord. Da jeg kikket ut på kaien etter at ungene var gått i land så jeg at mange av dem satte seg for å lese før de skulle gå opp til skolen. En strålende anledning til å et flott bilde av lesende unger. Sånne bilder som vi bibliotekarer elsker.

Da jeg postet bildet på twitter var en av de første reaksjonene:

Jeg ble en smule overrasket, for å si det mildt. Så ble det fulgt opp med:


Jeg måtte gå noen runder meg meg selv for å tenke igjennom hva som foregikk i denne diskusjonen. Jeg hadde svart at jeg tok flere bilder, og noen av dem var også av gutter, men at dette var det beste bildet. Derfor publiserte jeg det.

Så begynte det å surre en interessant problemstilling i bakhodet. Hvorfor reagerte folk på denne måten? Var det ikke flott at det sitter jenter og leser? Det skrives og snakkes mye om at gutter ikke leser, og at det er et stort problem. Selv om dette er sant og at det er fint å vise at gutter leser, så er vel ikke det å vise jenter som leser noe stort minus for den gode sak “Gutter må lese mer?”

Jeg måtte tenke mer, og begynte å se noen andre finurlige fenomen rundt gutters og jenters lesing. For det første så brukes det mye ressurser, tid og innsats på å få gutter til å lese mer (i tradisjonelle format som romaner i papirbøker, nevermind at gutta leser masse på skjerm, det er ikke det samme.) Gutter belønnes på mange måter, med spesialskrevet litteratur, kampanjer, oppmerksomhet etc. Jenters lesning blir derimot tatt som en selvfølgelighet. “Selvfølgelig leser jenter, ikke noe å bruke tid og krefter på. Jenter ligger jo så bra an, gjør det så bra, ingen grunn til bekymring der.”

Dette tror jeg er en form for diskriminering. Det er også mange lesesvake jenter, det er også mange jenter som trenger litteratur som snakker til dem, det er også mange jenter som ville lest mer om de fikk like mye oppmerksomhet, spesialskrevet litteratur og kampanjer som gutta. Hvorfor skal vi ikke belønne de gode leserne med mer enn et “flink pike?” Er det fordi det å oppleve litteratur er en belønning i seg selv? Hvorfor er ikke det en taktikk som funker på gutta?

Jeg synes dette er litt skummelt. Om litteraturen sakte igjen blir en mannsarena, vil da jentene forsvinne som lesere? Jeg håper ikke det, men ser jo at diskusjonen rundt manns- og kvinneroller ikke så ofte ender med rettferdig fordeling av ressurser og oppmerksomhet, eller at jentene kommer ut i pluss i forhold til gutta.

Aller helst ønsker jeg at vi dropper hele kjønn/lesing greia. Kan vi ikke se på mekanismer og tiltak som får alle til å lese mer, om det nå er et ønsket mål? F.eks. ville flere bibliotekarer, større innkjøpsbudsjett i folke- og skolebibliotek, være et mer effektivt tiltak enn all verdens kampanjer og “gutta skal lese-tiltak.” Og OM vi skal ha kampanjer etc. kan ikke de være rettet mot alle? Det finnes noen gode eksempler på at det funker, f.eks. leseaksjonene fra foreningenles.no eller Leser søker bok.

Og, kjære tøffe forfattere, kan dere ikke skrive litt utenfor komfortsonen? Sånn som f.eks. Tor Arve Røssland, som i Soledad faktisk klarer å skrive en tøff actionbok med en jente i hovedrollen, uten at det blir noe problem for spenningen og handlingen.  Litt større variasjon i alle genre og former hadde vært gøy. Kjærlighetsbøker som gutter også vil lese er selvfølgelig en utfordring, men nå må jo ikke alle lese alt heller. Jeg har hatt suksess med å formidle Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland sin bok Det blir pinlig uansett, som gutter er villige til å lese, om boken blir formidlet med en rimelig dose entusiasme av f.eks. en mannlig bibliotekar. Derimot har jeg funnet ut at en mannlig middelaldrende bibliotekar har svært liten troverdighet når han prøver å formidle bøker om kjærlighet til jenter mellom 11 og 16 år. Et sted går tydeligvis grensen 🙂 (heh, nå fikk jeg klemt inn litt litteraturformidling i denne bloggposten og 🙂 )

Og, sånn på slutten, gutta leste på kaien de og, men det første bildet var bedre.Gutta leser på kaien